mandag, oktober 17, 2005

vicosa



Vicosa

Vi var litt redde da vi satt i de komfortable bussetene på vei til den lille plassen vi skulle tilbringe våre neste seks måneder. Det er et universitet der, men ingenting annet, sa folk til oss. Samme morgen hadde vi forresten spist honning med maur, som vår siste hilsen med Rio. Dessuten visste vi ikke om noen egentlig kom å hentet oss der, fordi vi ikke helt hadde fått kontakt med noen i Vicosa.

Men Vicosa er fantastisk. En ”liten” by med ca 70 000 innbyggere, koselige gågater, et marked, en elv med gress og trær rundt og utrolig mange fantastiske mennesker som møtte oss på busstasjonen med kyss og klemmer. Her er det bare et kyss i motsetning til to i Rio, men en desto bedre klem i tillegg.

Ca en halvtime å gå (på en humpete grusvei inni skogen som får oss til å føle oss i Afrika) fra den ”lille” byen som jeg tror jeg etter et par måneder vil være ok kjent i, bor vi. På CEM, (som ligger i grønne, vakre omgivelser med en stadig summende lyd av noe de sier er frosker og fugler) et ”internat” for ca 15 misjonsstudenter og oss. Jeg og Anja ligger på rom med Paola som for så vidt ikke snakker engelsk, men det er utrolig hvordan en kan kommunisere ved hjelp av kroppspråk, tegnspråk, portugisisk, spansk, engelsk og en ordbok. For ikke å glemme Anja og Mel som er oversetterne våre, Anja fra spansk, siden hun snakker dette ca tre ganger bedre enn meg, og Mel som er fra England og har studert portugisisk og spansk i to år og skal være i Vicosa seks måneder for å snakke portugisisk. Nå lærer hun selvfølgelig også litt norsk av oss (Hva skjer a?) og vi har fått en skremmende, men søt, britisk aksent av å alltid snakke engelsk med henne.

Universitetet er kjempefint, rommer ca 10 000 studenter som nå er mer eller mindre borte vekk fordi lærerne streiker. Forhåpentligvis kommer de snart tilbake, og da skal vi mest sannsynlig flytte fra CEM til hver vår studentbolig. Sånn ellers skal vi ha portugisktimer tre ganger i uken på CEM, jobbe i Rebusca-prosjektet som er et hjelpeprogram for fattige barn og unge 3 dager i uka, hjelpe til med å arrangere den store misjonskonferansen i Vicosa i j
anuar og etter hvert lede bibelstudiegrupper på engelsk. Så mye mer vet vi ikke, fordi en ikke planlegger så mye i Brasil, generelt sett må vi ta alt så det kommer, og som regel kommer de fleste litt for sent også…for eksempel to og en halv time… Men det ser ut som jeg skal få fortsette med både karate og teater, så det blir supert!

Sånn ellers tror jeg jeg har hatt den lengste uken i mitt liv, vi fatter ikke at vi bare har vært her i en uke, vi har opplevd så utrolig mye at det virker som en evighet siden vi var hjemme i kalde Norge. Og på denne uken har Anja og Astrid og de fleste brasilianerne oppdaget hvor blond jeg er. Men det er jo ikke alltid like lett å åpne fremmede dører, har flippfloppen på rett fot og ikke nevne navn høyt når vi snakker på norsk. I helga har vi nemlig vært på en ABU konferanse, der vi brukte hele lørdagen på å høre på portugisisk som vi ikke forstod noen ting av..så det var nokså kjedelig…men vi hadde det morsomt og da, som for eksempel da Glaucio spurte om det var vanlig i Norge å gå med flippfloppene på feil fot, fordi jeg hadde klart å ta de på feil fot.. Eller da alle lo av meg fordi jeg aldri står i ro med føttene. Og har dere andre lagt merke til at jeg alltid bruker lang tid på å åpne dører?

Det er ca 30 grader her tipper jeg, og vi føler aldri at vi blir skikkelig reine når vi vasker oss i kaldt vann og ofte uten såpe. Føttene er konstant skitne og jeg har selvfølgelig fått en ny betennelse, denne gangen over øyelokket. Det startet med at jeg våknet av at det var litt hovent, men nå er det skikkelig rødt og hovent og det kommer litt veske ut av det. Så i dag har jeg, etter råd fra Glaucio som er sønn av en doktor, kjøpt en slags antiinfeksjonsalve (dexafenicol) på apoteket og smurt på. Det er ikke så vondt, og andre som har hatt det sier det går over av seg selv etter en stund...har nå hatt det 4 dager…men jeg tror det går bra…

Mat er forresten utrolig billig her. Ti kroner for en middag!! Men klær er ca samme pris som i Norge…

Takk for alle mailer, sorry at jeg ikke svarer pga hendene, men prøver å svare felles på bloggen

God bless you!

2 kommentarer:

sunshine sa...

Hey babe :) Stakkar deg :( sympati sympati
He skaft meg skype nå ;) og he fått mange andre og t å få d ;) me må snx deer ei gång :D

Linn sa...

Åhhhh d hørres driiiiid kjekt ud. Eg og vil...Pass på alle de fattige gatebarnå for mg t eg fare øve for å hjelpa de neste år.
Hb du kose dg kjempe masse.
God bedring